På en barneskole i Skien møter vi May fra Syria. Er det gøy å huske? Ja. May jobber som tospråklig assistent. Hun kom til Norge for seks år siden. Vær forsiktige. Hun har gode råd til alle som skal lære seg bedre norsk. Man må faktisk snakke med andre. Og det gjør ingen ting hvis man gjør feil, eller snakker feil. Fordi man lærer av feilene sine, ikke sant. Og jeg anbefaler å lese eller snakke norsk hele tiden. Kanskje skaffe seg venner for å snakke med dem. Være sosial. Og man må integrere seg med de andre for å lære norsk. Hvordan kan du få venner i Norge? Det er et prosjekt som heter Kulturvenn. Det hørte jeg om da jeg var i språkpraksis. Så jeg ringte og spurte om jeg kunne være med. Så det er et prosjekt der de kobler sammen to familier en fra Norge og en fra utlandet. Og det er bare Skien som jobber med det tror jeg. Og det var veldig bra for meg. Jeg ble kjent med en familie og med en dame som hjalp meg mye. Både med språk og med mange ting. Jeg lærte om tradisjoner og kultur. Og så snakker vi med hverandre om perspektiver. Jeg er faktisk takknemlig for det. På et sykehjem i Skien møter vi Kurban fra Eritrea. Da bremser vi. Da sitter jeg her gjerne, jeg. Han jobber som helsefagarbeider. Kurban kom til Norge for seks år siden. Ja. For det første; hvis man er villig til å lære, så blir det lettere. Men hvis man synes det er vanskelig og ikke gjør noen ting, så blir det vanskelig. Da blir det en tøff begynnelse for å lære et nytt språk eller fremmedspråk. Ja, damene først. Ja. Du finner vel veien etter meg, vel. Jada. Kurban begynte å jobbe som frivillig i et vaskeri på et asylmottak da han kom til Norge. På vaskeriet ble han kjent med norske folk og den norske kulturen. Bare for å begynne å lære og skape litt bekjentskap med de som folka som jobber der, og lære norsk. Det er den eneste måten. Selv om jeg er i et fremmed land, så må jeg lære alt om kulturen, språk og samfunnet. Jeg må lære alt. Det var det første målet mitt. Så begynte jeg der. Jeg fikk en gave. Det var en norsk ordbok, på tigrinja og norsk, mens jeg var der. Og når jeg flyttet til transittasylmottaket, så var jeg der og jobbet som frivillig assistenttolk eller tolk. Der er det nok kladder. Da Kurban flyttet til Skien ville han fortsette med frivillig arbeid. Han ble besøksvenn for en eldre mann. Da jeg kom hit til Skien, så meldte jeg meg på Røde Kors. Også har jeg jobbet i besøkstjenesten to dager i uka via Røde Kors, med en mann som er pensjonist og som bor alene. Så da besøker jeg ham. Vi sitter ute og drikker te eller kaffe. Vi hadde det veldig koselig. Og da snakker dere mye? Ja. Den eneste måten vi kan kommunisere på er på norsk. Hvis jeg synes at han ikke forstår meg, så prøver jeg å oversette det til engelsk og ser hvordan jeg må prate med ham. eller hvordan jeg skal forklare det, så bruker jeg et lett språk så det blir enklere for ham. Det mangler én. Ja, én til. Kurban hadde språkpraksis på sykehjemmet han jobber på nå. Hei, Bjørg. Hei. Skal du sitte med meg i dag? Ja. På sykehjemmet lærte han mye norsk i samtaler med kolleger og beboere. Så hadde jeg også veldig koselige arbeidskolleger og veldig snille beboere. Så da hadde jeg god tid. Og så likte jeg å prate veldig mye. Hver dag går det litt bedre. Det går bare oppover. Jeg håper det bare går bedre og bedre. Bli bedre og bedre. Ja. Men du snakket mye med kolleger og beboere da du var i språkpraksis? Ja, veldig mye. Hvis jeg bare sitter, eller bare er på kjøkkenet og vasker, så prater jeg ikke norsk. Da bruker jeg ikke noen ord. Jeg kan ikke prate mens jeg vasker eller hvis jeg sitter. Men hvis jeg sitter med en beboer, så prater jeg. Det er vanlig at man kan prate om været eller om hva dine interesser er, hobbyer eller hva du har jobbet med, eller mange ting. Men hvis vi bare sitter, så får vi ikke lært. På rådhuset i Skien møter vi Fatima fra Syria. Fatima jobber i kantina. Hun kom til Norge for snart fire år siden. Hun mener at man må ha sterk vilje og være tålmodig for å lære et nytt språk. Hei, hei. Hvis man har sterk vilje og er tålmodig, kan man lære et nytt språk. Etterpå skal jeg ha oppkjøring. Spennende. Ja. Det er veldig vanskelig. Du er ferdig med glattkjøring? Ja. Veldig glatt. Ja, gikk det bra? Veldig glatt ja, hehe. I lunsjen sitter Fatima sammen med kollegene. Det var mye informasjon om glattkjøring fordi i hjemlandet mitt har jeg ikke snø. Ikke snø? Nei, det er ikke snø og ikke glatt. Ikke informasjon om glatte veier. Nei, ikke sant. Hun lærer mye av å snakke med kollegene. Da må jeg ut på en prøvetur da, når du har fått lappen. Ja. Etter jeg gikk i språkpraksis har jeg blitt mye bedre. Og nå når jeg har fått jobb blir jeg mye bedre. Men jeg tror at jeg trenger å lese mer og lytte, for å lære språket. Men språkpraksis er veldig viktig for elevene. Ja, så fint. Tilbake hos May på barneskolen. May har fire barn selv. Det går fint. Må bare fikse det her. Hun mener at hun lærer mye av å hjelpe barna hjemme med leksene. Men hun mener også at det er viktig å være med barna på aktiviteter. Det er mye man kan gjøre på fritiden for å lære mer språk. Å delta på dugnader og foreldremøter. Det er noe som heter Språkkafé. Man kan gå der og snakke med de andre og lære mye. Jeg har fire barn selv, så jeg er med dem hele tiden på aktiviteter ute og på foreldremøter. Det er det man kan delta på. Noen turer med de andre. Så det hjelper mye. Det er ikke lett å lære et nytt språk, men det er viktig at man gir alt og ikke gir opp. ()

På en barneskole i Skien møter vi May fra Syria. Er det gøy å huske? Ja. May jobber som tospråklig assistent. Hun kom til Norge for seks år siden. Vær forsiktige. Hun har gode råd til alle som skal læ...